Those Lazy Hazy Crazy Days Of Summer

Hva er vel mer sommerlig enn Nat King Cole's sommersang? Den minner om Reiseradioen, sol, ferie... Ja!!! Ferie!!!

For ferien er virkelig begynt; og som vane tro går det noen dager før feriemoduset setter inn og jeg går i "feriedvale". Ennå er jeg litt i villrede. Har jeg ferie??? Skal jeg virkelig ikke på jobb i morgen???

Nei, jeg skal virkelig ikke det!

Siste dag med elevene mine var onsdag - en litt vemodig dag også. For det var virkelig siste dag med elevene mine som jeg har hatt ansvar for i 3 år. To klasser, 17 elever - alle så utrolig unike, gode, "fantete" - mine! Klumpen i halsen kom visst litt da jeg gikk ut fra skolen med 20 røde roser og et "Hjerter"-smykke om halsen, med flere kort med gode ord fra flere av dem. Rørende...

Torsdag var "ryddedag" på jobb og "Blåtur" med verdens beste kollegaer. Vi var så langt vest i Norges langstrakte land som vi kan komme omtrent.

Ervika; Stadt

Selvfølgelig må man posere. Inn med magen og frem med smilet!

Litt mer posering: iført kledelig hodelykter sammen med en søt og hyggelig kollega. Snart gjennom noen tunneler på "Hovda".

Hippie, hippie shake! Oh yeah!!!

Undertegnede i forgrunn. I skjul bak meg ligger "Bukketjuvane", der noen av de overlevende fra Sanct Svithun klamret seg fast en septembernatt i 1943.

Mot vindmøllene på Kråkeneset og Bremangerveggen.

Ut mot havet. "Å Vestland, Vestland" blir aldri mer den samme etter jeg sang feil på 2. vers - og det ble så skrekkelig feil også...

Nok en søt og hyggelig kollega og undertegnede på toppen og med flagget til topps. Er man på tur, så er man på tur. Og prat om linser blir aldri mer det samme etter mitt lille utbrudd der på toppen!

En særdeles hyggelig "Blåtur"; med massevis av lokalhistorie, yoga, masse deilig mat - for ikke å snakke om all latteren. For noen kjekke og morsomme kollegaer jeg har!!

Fredag kl. 13 stod jeg litt forvirret på jobb igjen - og konstaterte at jeg faktisk begynte ferien akkurat da. Og hva gjorde jeg? Jo, dro hjem og satte meg i solsteiken på verandaen og fortsatte og være forvirret over at ferien kom som kastet på meg, i år som i fjor...

Midtsommer feiret med sol og glass med noe godt i.

Og i dag? Feriefølelsen er fremdeles litt fraværende... Sol og regn i Vestlandsbygda har preget dagen. Samt:

masse kos fra storsjarmøren min

og:

tull og tøys sammen med samme storsjarmør.

Hva ferien består videre i, ligger ennå litt i det uvisse. Sånn rent bortsett fra at Lille Mann og jeg setter snuten sørover neste søndag...

Kanskje jeg da har skjønt at jeg har ferie???!!!

KISS

Ok, da! Jeg er KISS-fan... Ingen blodfan. Aldri vært på konsert. Jeg har ikke alle utgivelser. Men: jeg kan ikke hjelpe for det, når KISS er på radioen, ja, da går rockefoten til ho mor sjøl, det synges, det trommes... Og aller helst skjer det når jeg er i bilen!!

Ja vel, så er det en gjeng med mannfolk som nærmer seg pensjonsalderen. Kanskje en gjeng med litt spesielle mannfolk som bruker sminke, platåsko og trikot - ikke akkurat det man ser for seg når man snakker om 60-åringer. I hvert fall den mannlige delen av 60+! Ikke heller å komme unna at dette er en gjeng med smarte forretningsmenn med sortfarget, pistrete halvlangt hår som vet å utnytte det kommersielle med bandet og tjene rått på "spin-off"-produkter. La gå!!!

Jeg ser for meg en dag da de kommer på scenen med rullatorer, stæsjet med fyrverkeri - men likevel spiller fletta av langt yngre rockere. Og er jeg heldig, står jeg der blant publikum av varierende alder; fra 8 til 80, med hvite permanentkrøller og veske på armen og synger med av full hals.

Derfor er gleden stor når man oppdager at nye generasjoner kommer til og synes musikken er "sjæmpekul". Torsdag var det full rock 'n roll på vei til barnehagen. Mor og sønn "headbanget" (bilen stod heldigvis parkert!), trommet på interiør og mor sang for full hals til beundrende blikk fra sitt avkom. Hjertet rant nesten over i pur glede da poden nynnet sangen opp til barnehagen og sa: "Det var en sjæmpefin sang, mamma!" Sånt liker vi!!!

Berre ein hund???

Forrige fredag fikk jeg det triste budskapet at en god venn var gått bort; en snill, trofast, hengiven og morsom "dame" var ikke mer. Jeg har ikke sett henne på over fire år, men hun var i tankene mine helt til det siste. Faktisk trodde jeg ikke at jeg skulle kjenne at tårene presset på, at jeg skulle få klump i halsen og skjelvende stemme - men alt fikk jeg!

Nei, hun var ikke "berre ein hund", slik som gutten i Per Sivles novelle med samme navn opplevde at han Hall heller ikke var. Dette var damen som levde opp til navnet sitt: "Skøyerjente".

Et nydelig eksemplar av arten, både på innside og utside - selv om hun var full av "fant", sta som et esel og hadde sine helt egne meninger. Eller når hun var så langhåret at hun så ut som en stor, svart lodott...

Det var hunden som alltid så ut som hun smilte, både av ansikt og kroppsspråk.

En dame som var så kjælen og hengiven at hun knyttet seg til alle som hun møtte.

Rart å tenke på at det bittelille, svarte knøttet som ble hentet i Bergen, ble en gammel dame som til slutt måtte gi tapt.

Akkurat som om enda en dør til fortiden er blitt lukket igjen...

Søndagsturer på micro-, macro og mesonivå.

Overskriften er en hilsen til min gode venninne Anne-Lise, fra den gang vi gikk på lærerhøgskolen og prøvde å holde ivrige beilere på en pianobar fra livet med å snakke "vanskelig"! ☺

En søndagstur kan være så mangt. Disse tre siste søndagene har vist akkurat dette...

Med begreper lånt fra pedagogikkens verden - det som handler om sosiale relasjoner (med fare for at enkelte kan falle av lasset allerede her..) - har jeg funnet ut hvordan jeg best kan forklare dette.

I dag har søndagsturen, i hvert fall for min del, vært ganske så på micronivået. Det har ikke vært lange turene på meg - kjøkken, stue og ellers rundt i huset uten de altfor store utmattelser av noe slag. Jeg vil ikke påstå det er for jeg er skrekkelig lat - heller fordi jeg er så forkjølt, sammen med resten av familien, at vi høres ut som en gjeng gamle kråker med kronisk hoste alle tre. Og da er ikke de store utskeielser så veldig fristende akkurat, som å dra altfor langt fra alle fasiliteter et hus kan oppby...

For to uker siden hadde vi en tur på macronivå, altså i nærområdet her vi bor. Det kan være spennende nok det, særlig med innlagt besøk på brannstasjonen siden far sjøl jobber litt som brannmann.

Eller en tur ned i fjøra for å se om krabba fortsatt bor der, om måsene er like sinte eller det har skjedd noe helt nytt og revolusjonerende siden sist.

En tusletur i nærområdet innebærer også besøk i sentrum - med laksen (!) som hovedattraksjon...

Nesten hjemme traff vi denne gjengen:

Forrige søndag ble da, for den som ikke har gjettet det, på mesonivå. Turen gikk inn i fjorder og daler her på Sunnmøre. For å si det sånn, i strålende solskinn er det vel ikke en plass som er vakrere enn akkurat her.

Norangsdalen er et fantastisk sted, intet mer eller mindre. For å lese mer om dette stedet, anbefales det å gå inn HER.

Vi møtte også litt innfødte her:

Ved Lygnstølsvatnet kan man fremdeles se rester av husruiner og steingarder som ble tatt av raset i 1908 og ligger under vann nå...

Ved enden av vannet ligger Gange Rolv, en bautastein som kom med raset, og viser hva naturen er i stand til.

Neste stopp på turen var Hotel Union Øye; et ærverdig gammelt hotell med masse historie. Mer om dette hotellet kan du lese HER.

Det sies at det spøker der...

Vi spiste en nydelig lunsj - entrecôte med tilbehør, før vi tuslet ut i hagen og kikket oss rundt i det fantastiske landskapet. Tenk å bli satt over hundre år tilbake, da ladies og lorder fra England var på besøk, hest og kjerre langs veien... Jo, jeg kunne levende forestille meg dette da vi gikk rundt i hagen.

Men brått var følelsen av å være satt tilbake i tid brutalt over. For hva var det vi fant bak huset??? Poden ville gjerne ha det med seg hjem... Kanskje litt stort å ha på gutterommet?

På fergekaien på hjemvei var det tydelige tegn på at høsten er kommet

Ja, og sånn går nå søndagene her i huset; små turer og store turer - alle er like mye verd. Det viktigste er at vi er sammen om det og lager gode minner sammen. Så får det være at høstforkjølelsene river og sliter litt i oss...

Hverdagslykke

Et liv består av flest hverdager og i de hverdagene er det om å gjøre å finne små "lommer" av lykke - av hverdagslykke.

"Wake up and smell the roses!" som de sier på "utanlandsk"...

Vi higer og jager avsted, fortere og fortere - alt skal være så effektivt at vi glemmer de små øyeblikkene som gjør oss så fornøyde, så glade, så lykkelige. Og jeg er intet unntak!!! Vi tror at lykken er noe stort som skal komme å feie oss av banen med følelser, men glemmer at det er de små tingene i livet som til sammen kan gjøre oss til et ganske så lykkelig menneske.

Hva er hverdagslykke for meg?

Det kan være å ha tid til å nyte en god frokost med noe jeg virkelig liker; som grove frokostmuffins, hjemmelagede knekkebrød med eplemos og en god kopp kaffe.

For andre kan det være å få et halvt minutt i fred sammen med Primboksen...

Et lite stykke lykke er også å ha en god venn å spise frokost sammen med.

For ikke å snakke om den deilige lykkefølelsen det er å stjele en kos fra en god venn.

Nyvasket sengetøy på snora som lukter herlig av sol og vind når man skal legge seg, gjør at man trekker et lykkelig sukk før man sovner.

Bare tær i sandaler på solvarm asfalt. Herlig!

Lykter utenfor inngangsdøren for å lyse opp mørke kvelder...

En hvitmalt benk i hagen, der man kan sette seg i skyggen og nyte en kopp kaffe om det skulle passe seg slik.

Å dra til en venninne en lørdag formiddag og la ungene leke sammen. Lykken kan jo være så enkel som en kjøretur i en rød Ferrari...

... eller hoppe på trampoline alt man orker!

Et stort stykke hverdagslykke er å kunne innrede fra småbarnsrom til rom for "store gutter". Å kunne anskaffe stor seng og gjøre en, tross alt, liten gutt utrolig glad.

Den største glede du selv kan ha, er å gjøre andre glad!

Men den ultimate lykkefølelsen, uansett hverdag, fest eller ferie, er når en sliten og trøtt, liten gutt etter en lang solskinnsdag i barnehagen, legger den gode, myke armen rundt halsen min, plasserer et vått kyss på kinnet og sier til meg:

"Du e den beste mamma ej vet om!" ♥ ♥ ♥