En søndagstur kan være så mangt. Disse tre siste søndagene har vist akkurat dette...
Med begreper lånt fra pedagogikkens verden - det som handler om sosiale relasjoner (med fare for at enkelte kan falle av lasset allerede her..) - har jeg funnet ut hvordan jeg best kan forklare dette.
I dag har søndagsturen, i hvert fall for min del, vært ganske så på micronivået. Det har ikke vært lange turene på meg - kjøkken, stue og ellers rundt i huset uten de altfor store utmattelser av noe slag. Jeg vil ikke påstå det er for jeg er skrekkelig lat - heller fordi jeg er så forkjølt, sammen med resten av familien, at vi høres ut som en gjeng gamle kråker med kronisk hoste alle tre. Og da er ikke de store utskeielser så veldig fristende akkurat, som å dra altfor langt fra alle fasiliteter et hus kan oppby...
For to uker siden hadde vi en tur på macronivå, altså i nærområdet her vi bor. Det kan være spennende nok det, særlig med innlagt besøk på brannstasjonen siden far sjøl jobber litt som brannmann.
Eller en tur ned i fjøra for å se om krabba fortsatt bor der, om måsene er like sinte eller det har skjedd noe helt nytt og revolusjonerende siden sist.
En tusletur i nærområdet innebærer også besøk i sentrum - med laksen (!) som hovedattraksjon...
Nesten hjemme traff vi denne gjengen:
Forrige søndag ble da, for den som ikke har gjettet det, på mesonivå. Turen gikk inn i fjorder og daler her på Sunnmøre. For å si det sånn, i strålende solskinn er det vel ikke en plass som er vakrere enn akkurat her.
Norangsdalen er et fantastisk sted, intet mer eller mindre. For å lese mer om dette stedet, anbefales det å gå inn HER.
Vi møtte også litt innfødte her:
Ved Lygnstølsvatnet kan man fremdeles se rester av husruiner og steingarder som ble tatt av raset i 1908 og ligger under vann nå...
Ved enden av vannet ligger Gange Rolv, en bautastein som kom med raset, og viser hva naturen er i stand til.
Neste stopp på turen var Hotel Union Øye; et ærverdig gammelt hotell med masse historie. Mer om dette hotellet kan du lese HER.
Det sies at det spøker der...
Vi spiste en nydelig lunsj - entrecôte med tilbehør, før vi tuslet ut i hagen og kikket oss rundt i det fantastiske landskapet. Tenk å bli satt over hundre år tilbake, da ladies og lorder fra England var på besøk, hest og kjerre langs veien... Jo, jeg kunne levende forestille meg dette da vi gikk rundt i hagen.
Men brått var følelsen av å være satt tilbake i tid brutalt over. For hva var det vi fant bak huset??? Poden ville gjerne ha det med seg hjem... Kanskje litt stort å ha på gutterommet?
På fergekaien på hjemvei var det tydelige tegn på at høsten er kommet
Ja, og sånn går nå søndagene her i huset; små turer og store turer - alle er like mye verd. Det viktigste er at vi er sammen om det og lager gode minner sammen. Så får det være at høstforkjølelsene river og sliter litt i oss...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar