Konfirmasjon

I går var det duket for konfirmasjon til en nydelig, flink og kreativ jente; "tantebarnet" mitt og søskenbarn til lille poden min på farssiden.

Skodda hang lavt nedover fjellene, noe som kunne ha gjort den mest positive nedtrykt - men i går var slike ting glemt.



Lille poden debuterte som "kirkegjenger" i går. Han var altså godt rundet tre år før han satte sine bein i kirken. Og han levde virkelig opp til å være "Propellus"; fars ører , mors nese, tantes rygg fikk gjennomgå osv. osv. Det er ikke lett å ha lopper i blodet og skulle sitte stille og høre på en mann som snakker en hel masse uforståelig, synger litt innimellom og vifter med armene. Det hjalp ikke en gang at mamma lovet at det skulle komme inn en mann med kjole og bestikkelser med tyggegummi - tålmodigheten var slutt lenge før det startet. Vi var svette alle mann da det hele var over!!

Stor gratulasjon til ei kjempeflott jente!





Deretter var det middag og et kakebord som kunne fått enhver konditor med selvrespekt til å gråte av å komme til kort. Begynner å skjønne at på Sunnmøre er det minst 2 kaker til hver i selskap - for et sånt kakebord har jeg aldri sett maken til...

Poden fikk springe av seg alt av lopper sammen med søskenbarna. Det er ikke noe større enn å få leke med fetteren sin på farssiden! Beundringen når han ser sitt store idol er rent rørende. Det får meg til å huske hvordan jeg så opp til mine kusiner da jeg var liten...

Disse foreldrene kan med rette være stolte av datteren sin. Tusen takk for at vi fikk være med å feire den flotte dagen med dere!!!