Mitt lille "spanske utbrudd" skyldes en hyggelig telefon fra min hyggelige sjef i dag. Har ikke undervisning på onsdager, så da tenkte jeg at jeg tok dagen i dag hjemme og heller gjorde ferdig såkalt "administrativt arbeid". Som sagt, så gjort! Så satt jeg da der, klappet meg selv fornøyd på skulderen, skrøt litt innvendig og gliste for at alt er ferdig, da telefonen ringte. Sjefen min!!! Min første tanke: "Har jeg gjort noe galt?" Idiotisk tanke, men sånne tanker popper opp når sjefer ringer hjem - akkurat som at jeg greier å se skyldig ut når jeg går gjennom tollen, selv når jeg ikke har et snev av alkohol eller tobakk med meg... Eller blir litt smånervøs når jeg ser onkel Politi på veien, selv om jeg holder hastighet, har på sikkerhetsbelte, er sikret både foran og bak og alle lys (bortsett fra det i topplokket i akkurat det øyeblikket) virker. En psykolog ville sikkert kalt det angst for autoriteter... Men fra psykologisk snikksnakk tilbake til telefonsamtalen. Det er plukket opp at i ungdommen min, langt tilbake i de tider da mobiltelefoner var store som hus, luggene høye, maskaraen blå og mohairgenser nedi jeansen - altså for skrekkelig lenge siden, lærte jeg spansk på gymnaset. To intense år med en knallgod lærer gjør at jeg fortsatt kan lese spansk så det suser, men jeg har glemt det meste av vokabularet!!! For å kunne undervise i spansk i grunnskolen, er man nødt til å ha "formell kompetanse" - altså grunnfag. Kunne jeg tenke meg å ta den kompetansen fordelt over 2 år?? Fra målløs, til babling, til nokså sikker, til ganske jublende. Jeg har faktisk lyst å øke kompetansen til litt mer enn "la chica està en la calle" (jenta står i gata), "que ha en el bolso?" (hva har De i vesken?) og "he oblidado el pasaporte" (jeg har glemt passet mitt). Jo mer jeg tenker på det, dess mer lyst har jeg til å kaste meg over bøker og lære litt igjen. Selv om det eksisterer en eksamen langt der fremme... Og skal jeg få gjort noe, er nå sjansen jeg har til det før lille N begynner på skole. Tror faktisk jeg kommer til å takke ja pr. i dag. Litt gira nå, kjenner jeg. Bare å børste støv av "gammel og glemt" kunnskap og sette i gang. Tror ikke "Marcelino pan y vino" blir den første boka jeg går i gang med, selv om den ligger i Kristiansand og "venter" på meg.
I går ble poden hentet i fra barnehagen og var litt småslapp - og greide å sovne midt under "Kaptein Sabeltann"-sangen på Youtube, selv om ho mor sjøl sang så det ljomet i heimen "hei og hå, snart er skatten vår". Det er nemlig litt av en bragd å sovne når jeg synger!!! I tillegg ville gutten bare gå og legge seg utpå kvelden. Fikk han i barnehagen i dag, selv om jeg var i sterk tvil. Og joda, ca. kl. 13 ringte telefonen om at en gutt ikke var helt i form. Det var liksom ikke den gutten de kjente som satt der og så sløv og bortreist ut. Fikk hentet lille poden og sa at vi skulle ned på butikken en tur. Skjønte vel at det ikke var særlig sprekt da han ikke ville ha egen vogn, sovnet da jeg betalte varene og har sovet på sofaen siden vi kom hjem. Lille Gullet er gjennomsvett, kaldsvetter noe skrekkelig, og er helt borte vekk. Hans moderlige opphav er like borte vekk - av bekymring... Her går sjukene virkelig på omgang og i reprise!
Til slutt: motivasjon på prøve? Ja, det var da denne muffinstoppen som er blitt som en stor bolledeig over beltet. Oooops, sa jeg skjelvende i dag da jeg troppet opp på vekten og ble sporenstreks uvenn med den! Ikke rart at ting har strammet litt i det siste, så fra i går er det nå kun sunne ting som skal over mine lepper og ned i magen. Jeg vet at det ligger 4 After Eight i kjøleskapet og roper navnet mitt, og leter jeg, er det sikkert andre ting som også vil lokke på meg - men jeg prøver standhaftig å overhøre ropingen og lokkingen. Har sittet og siklet lenge på en hjemmeside for veganere (!) der det ligger så mange lekre og lokkende oppskrifter at jeg blir helt mør. Veganer? Ja, for en med egg- og melkallergi er dette en side "Made in Heaven", med så masse god mat tilberedt helt uten melk og egg. Kan nevne kirsebæris, hjemmelagede knekkebrød, banancookies, browniecupcake med kirsebær, frokostmuffins og vafler uten egg. Og i tillegg de bildene som gjør at man nesten får lyst til å ta en jafs av PC'en! Ikke akkurat til stor hjelp når det gjelder kaloruskene!!! Får heller være takknemlig for at jeg bor på et såpass lite sted at alle ingredienser som skal til, ikke er å finne i butikkene her. Ikke så godt at det ikke er godt for noe - eller noe sånt...
Lille Gullet, syk og trøtt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar