Etter to dager i "isolasjon", våkner loppene i blodet til en liten gutt til livet igjen. Hopp og sprett er greit, men ikke inne! Det kan være surt og småkaldt, men ut må vi. Ut og få av oss litt energi. Dra på oppdagelsesferd.
I en grøftekant kan vi finne masse å forske på. En edderkopp, steiner... kanskje plukke blomster til mamma?
En smørblomst... Liker mamma smør, tro? Lubne barnehender river en smørblomst med kraft fra stengelen, klistrer den flat mot mammas hake. Joda, mamma liker smør!!!
Klart vi må gå en tur også. Ned og se på båtene, rope til måkene. Det er så mye å se på, fundere over, oppdage Noe nytt, noe husker man fra tidligere småturer samme vei.
Flotte blomster, store og små, står langs ruten vi tar. Inger Hagerup sier det på sin måte.
En stige kan føre så mange veier - strakt til himmels eller over gjerdet. Men er gresset grønnere på andre siden??...
Nede ved strandkanten står sjøbodene, noen nye og noen gamle. Når mørket faller på og vi andre sover, våkner de da til liv, tro? Snakker og synger, slik som sjøbodene i filmene til redningsskøyta "Elias"...
Den lille gutten og havet. Hva slags tanker står du med, Lillemann? Lurer du på hvor havet stopper? Eller om krabbene og sneglene har gått hjem for å spise middag? Kanskje lurer du bare på når skoene blir våte?
En liten, lubben hånd tar min. Vi tusler sakte, men sikkert hjem. En oppdagelsesferd er over. Men du, at du ble rasende og sinna og brølte så høyt at naboene kikket ut av vinduene - det forteller vi ingen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar